Stian Tjervåg Fredriksen http://stianfredriksen.no Daglig leder av et webbyrå, internettmarkedsfører og privatperson Sun, 17 Jan 2016 15:57:56 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.0.33 Fra han til henne – Gavenes 7 faser i et kjæresteforhold http://stianfredriksen.no/fra-han-til-henne-gavenes-7-faser-i-et-kjaeresteforhold/ http://stianfredriksen.no/fra-han-til-henne-gavenes-7-faser-i-et-kjaeresteforhold/#comments Wed, 16 Dec 2015 18:28:25 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=309 Her følger de 7 fasene bursdag- og julegaver går gjennom, sett fra en manns (mitt) ståsted: 1. Nyforelskede smykker I denne fasen benytter man enhver anledning til å finne ut hva hun ikke har og kjøper dette. Pris er ikke så nøye, det viktigste er at det ser bra ut og at du ikke har […]

The post Fra han til henne – Gavenes 7 faser i et kjæresteforhold appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Her følger de 7 fasene bursdag- og julegaver går gjennom, sett fra en manns (mitt) ståsted:

1. Nyforelskede smykker

I denne fasen benytter man enhver anledning til å finne ut hva hun ikke har og kjøper dette. Pris er ikke så nøye, det viktigste er at det ser bra ut og at du ikke har gitt det før. Det begynner gjerne med et halssmykke, deretter matchende øredobber og/eller ring. Kanskje et matchende ankelsmykke tilslutt, bare for å vise at du har en plan. Ulempen er at man bare kan gi hver smykketype en gang, man kan jo ikke gi f.eks. et nytt halssmykke om man allerede har gjort det, fordi da sier man samtidig at det forrige ikke var noe bra. Fase 1 beveger seg derfor naturlig over i fase 2.

 

2. Undertøy

Dette kan være den absolutt korteste fasen, avhengig av suksessraten. Å stå på H&M eller Cubus eller hva butikkene som selger undertøy nå heter (det er så lenge siden jeg var i denne fasen) på (lille) juleaften er jo ytterst spesielt. Butikken er full av menn og ingen aner hvor store brystene til sin kjære er. Så de stakkars butikkansatte må brukes som modeller (du ser det for deg). Bare å overleve denne handleturen, er en prøvelse i seg selv. Deretter spørs det hvor godt mottatt gaven blir og hvorvidt du klarer å unngå at den blir åpnet midt i familieselskapet eller ikke. Jeg har opplevd det.

 

3. Klær på eget initativ

Etter undertøysfasen, er det på tide å avansere litt, samtidig som man holder seg innenfor samme segment. Vi menn kan jo ikke innrømme at vi kjøpte feil undertøy, men vi beveger oss over i litt tryggere farvann ved å kjøpe jakker, bluser, topper og sko. I begynnelsen kjøper vi også alt for smått. Men det er ikke alltid XtraSmall gir god stemning når dama er medium.  Avhengig av hvor gode vi er, avgjør lengden på denne fasen. Men før eller siden går det feil og da beveger vi oss over i fase 4.

 

4. Klær fra ønskeliste

Når fruen forstår at vi ikke får til dette, begynner de små hintene om hva hun ønsker seg. Er vi dårlig på å tolke hint, kommer helt konkrete ønsker etterhvert. «Jeg ønsker meg DEN jakka i DEN størrelsen».

 

5. Alt for dyre gaver

Etter å ha kjøpt gaver fra fruens ønskeliste i ett år eller tre, begynner vi gutta å våkne. Nå innser vi at vi må jo klare noe på eget initativ. Hva gjør vi når vi ikke har peiling? Vi kjøper noe som er alt for dyrt for å vise at vi virkelig mener dette. 5-10 ganger dyrere enn det vi har kjøpt før.

 

6. Nyttegaver

Etter å ha brukt alt for mye penger, går vi rett over i nyttegaver. Bruksting som huset (eller du selv) trenger. Brødbakemaskin, hjemmekino, kjøkkenmaskin, sydentur etc. Selv kommer jeg aldri til å glemme det året jeg kjøpte sykkel og sykkelhjelm (!) til kona. Ja, hun trengte sykkel (og hjelm), men det var vel kanskje ikke akkurat den mest romantiske gaven og heller ikke noe hun hadde ønsket seg.

Etter fase 6, kan det være vi går tilbake til fase 5 en gang til på grunn av dårlig samvittighet eller kona sender deg tilbake til fase 4. Vær obs på andre gangen du er i fase 4, er det langt dyrere varer som står på ønskelisten. Som f.eks. veske til minst en halv månedslønn. Er gaveønsket ekstra dyrt, følger det gjerne med en forklaring som at «En veske er jo en investering!».  Det lønner seg derfor selvsagt å være kortes mulig i fase 6 og ikke minst mestre den på best mulig vis.

 

7. Kombinasjonsfasen

Etter fase 6, begynner du å innse at det ikke går å holde seg i en fase. Feilen du har gjort hele veien, er å bli for lenge i en og samme fase. Trikset er rett og slett å hoppe hyppig frem og tilbake. Det gjør deg uforutsigbar, samtidig som det virker gjennomtenkt. Kanskje til og med kombinere flere av fasene samtidig, som en slags helgardering på tippekuppongen.

Kommer det flere faser? Helt sikkert.  Kom med dine forslag til faser i kommentarfeltet under!

God jul og lykke til med innkjøpene når julehandelen nå snart begynner (det er fortsatt leeeenge igjen til julaften kl 17).

The post Fra han til henne – Gavenes 7 faser i et kjæresteforhold appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/fra-han-til-henne-gavenes-7-faser-i-et-kjaeresteforhold/feed/ 1
Samme e-postadresse resten av livet? http://stianfredriksen.no/samme-e-postadresse-resten-av-livet/ http://stianfredriksen.no/samme-e-postadresse-resten-av-livet/#comments Tue, 31 Mar 2015 14:55:19 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=298 Min aller første og helt egen e-postadresse var rokki@hotmail.com.  Behøver vel ikke gi en begrunnelse på hvorfor, men jeg var nok fan av en film om en viss bokser. Feilstavelsen har jeg ingen ytterligere forklaring på (behøver jeg det?). Jeg er nok ikke alene om å velge en adresse som ikke passer å ta med […]

The post Samme e-postadresse resten av livet? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Min aller første og helt egen e-postadresse var rokki@hotmail.com.  Behøver vel ikke gi en begrunnelse på hvorfor, men jeg var nok fan av en film om en viss bokser. Feilstavelsen har jeg ingen ytterligere forklaring på (behøver jeg det?).

Jeg er nok ikke alene om å velge en adresse som ikke passer å ta med seg inn i voksenlivet. Men i motsetning til mange andre, klarte jeg å legge den fra meg tidlig nok. Som arbeidsgiver, har jeg mange ganger fått søknader fra e-postadresser som inneholder både babe, blond, arnold og navn på utallige fotballag. 

Mange fortsetter å bruke e-postadresser som var kule i ungdomstiden eller den de fikk tildelt som student. Problemet med sistnevnte, er at den varer ikke mye lenger enn IT-ansvarlig på skolen du studerte tillater. Enkelte blander også privat og jobb, og bruker jobbadressen også til private formål. Da sier det seg selv at det blir et himla styr den dagen sjefen ber om tilgang til e-posten din. For å ikke snakke om den dagen du bytter arbeidsgiver og må informere både skolen til ungene, idrettslaget, banken, forsikringsselskapet og mobiloperatøren at du har byttet (jobb) e-postadresse. 

Det er enkelt å bytte

De fleste vegrer seg for å bytte fordi det er så mange man si fra til. Det er til og med vanskelig å huske alle man skal si fra til. Men er du tidlig ute, er det ikke noe problem. Videresend alt fra den gamle adressen din til den nye og send kun fra den nye. Etterhvert som du mottar e-post, innformerer du om din nye adresse. Innen omlag ett år, har alle dine kontakter lært seg den nye adressen din.

Velg rett adresse

På 90-tallet og tidlig 2000-tall, var eksempelvis hotmail en veldig populær adresse. Jeg skal ikke påstå noe som helst, men kan vel allikevel bemerke at denne adressen ikke er like populær nå lenger. Det kan være mange meninger om det, men mitt poeng er at det fort kan skje igjen. Gratis e-posttjenester kan både bli uegenet for bruk av e-post i seriøse samhenger og man risikerer også at den gratis e-posttjenesten man tar i bruk, blir kostbar eller utilgjengelig. På Sunnmøre har vi hatt et tilfelle av det, hvor bredbåndsleverandøren Tafjord tilbydde e-postadresser til alle sine kunder på domenet @adsl.no. Plutselig kunne ikke bredbåndsleverandøren tilby dette domenet til sine kunder lenger og flere tusen kunder måtte bytte e-postadresse. 

Mitt tips er derfor at du kjøper ditt eget domene. Dette koster omlag 100,- per år og du får velge @hvaduvil.com.

Domene du kjøper, er du juridisk eier av og det er ditt. Alle domeneleverandørene tilbyr automatisk fornyelse, så det eneste du må tilse, er at kredittkortet ditt fortsatt er gyldig. 

Hvilket e-postprogram kan jeg bruke?

Er du vant til Outlook, Apples program eller andre e-postklienter, så kan du fortsette å bruke disse. Jeg anbefaler allikevel at du bruker webmail som domeneleverandøren du velger kan tilby. Dette fordi du da har tilgang til e-posten uansett hvilken maskin(pc) du har for hånden og du slipper å lagre e-post lokalt på maskinen din. Det finnes muligheter for å unngå dette også, men det googler du deg frem til om du er interessert. 
Dersom du virkelig ønsker å få fullt utbytte av e-post, kalender, synkronisering av kontakter og fillagring i skyen, går du for en løsning fra Google Apps. Denne koster omlag 35,- / mnd per bruker og lar deg håndtere all e-post i gmail sitt verktøy. Dette kommer i tillegg til prisen du betaler for domenet, men du kan altså bestemme selv hva som står bak @.

The post Samme e-postadresse resten av livet? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/samme-e-postadresse-resten-av-livet/feed/ 0
Tusen takk http://stianfredriksen.no/tusen-takk/ http://stianfredriksen.no/tusen-takk/#comments Fri, 27 Mar 2015 18:09:05 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=272 Er vi en nasjon som er verdensmestre på å si tusen takk? De siste dagene har jeg lagt merke til to ord som stadig blir mest brukt på Twitter; Takk og Tusen. Eller Tusen Takk om du vil. Av alle millioner ord som hver dag blir skrevet av norske Twitter-brukere, er altså disse to ordene […]

The post Tusen takk appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Er vi en nasjon som er verdensmestre på å si tusen takk?

De siste dagene har jeg lagt merke til to ord som stadig blir mest brukt på Twitter; Takk og Tusen. Eller Tusen Takk om du vil. Av alle millioner ord som hver dag blir skrevet av norske Twitter-brukere, er altså disse to ordene ofte blant de 10 mest brukte. Og ved nærmere ettertanke, så bruker vi disse ordene utrolig mye. Helt fra vi har lært våre første ord som små, er ivrige foreldre på plass ved enhver anledning, enten vi får noe eller noen er snille med oss:

-Hva sier du da? -Du må huske å takke! -Hva glemte du nå? -Si takk da!

 

Takk for alt:

I ryggmargen vår ligger det å takke for alt mulig som den største naturlighet. Og da mener jeg alt:

-Takk for invitasjonen

-Takk for at jeg fikk komme

-Takk for at du kom

-Takk for gaven

-Takk for maten

-Takk for at du ville tale

-Takk for at jeg fikk tale

-Takk for talen

I festlige anledninger er det til og med vanlig med en «Takk-for-maten»-tale. Og så må vi ikke glemme alle de små «Takkene» underveis i et selskap. For hver gang du får noe nytt på tallerkenen eller i glasset: Tusen takk! Sender noen deg potetene eller brødet, må du for all del ikke glemme som et minimum å si Takk, takk (Dette kan også bety at du ikke vil ha mer, så du må være forsiktig med ordbruken her. Du kan risikere at du ikke får mer i glasset!).

Mens vi blir eldre, lærer vi hver dag at det er viktig å benytte disse ordene og det blir bare viktigere og viktigere jo eldre vi blir. Tilslutt, på gamlehjemmet, blir vi nemmelig, kanskje Takknemmelig.

Komanderende

Tviler du på at du får viljen din eller syns det er skummelt å gi en streng beskjed? Det finnes en forenklet og snillere måte å kommandere på. Vi har lært at det berømte ordet kan brukes til å kommandere noen andre til å gjøre noe det vi vil at de skal gjøre:

-Takk for at dere hjelper til å rydde!

 

IKKE glem å si det

Du må for all del ikke glemme å takke. Selv for de minste ting. Vi har jo lært at vi skal bli sure dersom noen skulle glemme å si det aller viktigste:

Er han sur i dag? Jeg hjalp til med å rydde av bordet, og så fikk jeg ikke takk engang!

 

Google Trends viser oss at vi stadig takker mer, eller iallfall googler mer etter Tusen takk: 
Tusen takkDen stiplete linjen viser forventet trend fremover. Hvorfor Google ikke viser noen trend før 2009, tror jeg mer skyldes noe teknisk hos Google enn noe annet. Men hvem vet? Dette var året hvor Barrack Obama ble president, Jens Stoltenberg fikk fortsette som statsminister og Thorbjørn Jagland ble generalsekretær i Europarådet. Barrack Obama vinner til og med fredsprisen, mye takket være Thorbjørn Jagland. Kanskje det var disse som lærte oss å takke?

Vi har også lært at dersom vi er virkelig sinte, kan vi bruke Takk som ironi. Denne uttryksformen har svært god effekt:

Tusen takk for de dyre ungdomsbillettene, SAS!

Tusen takk, Brann!

Takk for meg!

The post Tusen takk appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/tusen-takk/feed/ 0
Jeg savner Oslo http://stianfredriksen.no/jeg-savner-oslo/ http://stianfredriksen.no/jeg-savner-oslo/#comments Tue, 24 Mar 2015 20:41:12 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=251 Etter at vi pakket flyttelasset i hovedstaden og flyttet til nordvestlandet i 2011, har jeg fått ofte og mange spørsmål om jeg ikke savner Oslo. Her er noe av det jeg savner mest. Avstanden til jobb. I Oslo brukte jeg 35 min til jobb og minimum 45 tilbake. Jeg savner den rolige starten på dagen […]

The post Jeg savner Oslo appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Etter at vi pakket flyttelasset i hovedstaden og flyttet til nordvestlandet i 2011, har jeg fått ofte og mange spørsmål om jeg ikke savner Oslo. Her er noe av det jeg savner mest.

Avstanden til jobb. I Oslo brukte jeg 35 min til jobb og minimum 45 tilbake. Jeg savner den rolige starten på dagen hvor jeg kunne stå i kø på busstoppet og trykke på mobilen uforstyrret mens jeg leste meg opp på nyheter.  Etter 10min på bussen var det kollektivbytte. Det var alltid spennende om det ble trikk eller t-bane fordi man ikke visste hva som var i rute. En spenning jeg savner, sammen med den friske, byluften. Vel inne på trikk eller bane kunne jeg igjen slappe av mens jeg trente både benstyrke og balanse fordi et ledig sete nesten aldri var å oppdrive. Noen dager var det ekstra bonustrening med 10min ekstra kjøretur pga andre trikker eller baner som sperret trafikken foran. Enkelte ganger kunne også feilparkerte biler gi forsinkelser, i beste tilfelle en ekstra spasertur det siste stykke til jobb.

Hjem igjen var det samme prosedyren, men istedenfor buss det siste stykke, kunne det innimellom bli 30min å gå på grunn av manglende buss.

Aktivitetstilbudet. I Oslo finnes det ubegrensede muligheter for aktiviteter. Her i Ålesund har vi bare klatrehall, lysløype, en nesten folketom svømmehall, nesten 40min til et alpinanlegg på størrelse med Kongsberg Skisenter, ballbinge, 10 min til friidretsstadion (uansett hvor i kommunen du bor), 349 kunstgressbaner innenfor 2kvkm, lekeland for barn, Atlanterhavsparken, skogssti utenfor døra, besøksgård og bare 6 festivaler. Ålesund TeaterfestivalDei Nynorske FestspelaÅlesund BåtfestivalMidtsommerjazz, Den Norske Matfestivalen og Jugendfest, for å nevne noen.

Fotballag. I Oslo er det fotballag som hvert år kjemper i toppen av norsk fotball og vinner cup´en år etter år. Lyn, Vålerenga, Stabæk og Lillestrøm bare en kort buss-for-tog-tur unna. Her i Ålesund har fotballklubben bare vunnet 2 ganger siden 2009, mens nabobyene som ligger en times kjøretur (vi har ikke buss-for-bane her, men vi har buss) unna, henholdsvis Hødd og Molde, har vunnet 3 ganger tilsammen siden 2009.

Alex Sushi. VI HAR IKKE ALEX SUSHI I ÅLESUND! Kun to-tre andre sushi-restauranter og en hauge med fiskebutikker. Kebab har vi endelig fått. Kebab1.

Sats og Elixia. Her er ingen av trenigskjedene. Savner muligheten for å kunne være støttemedlem. Må ta skogen og fjellene til hjelp istedenfor.

Nærkiosken. Savner 7-eleven på hjørnet når jeg bodde på Torshov. Rema 1000 til kl 23 og Kiwi-Brustad-bu på søndager blir ikke helt det samme.

RomsdalseggenFjell. En overflod av bilder av fjell fra alle som bor i denne landsdelen dukker opp hver søndag kveld på Facebook. Omfanget er såpass stort at den dårlige samvittigheten for å ikke ha gått i fjellet, varer helt til neste søndag.

Rushtid. I Ålesund varer rushtiden i 10min (det er faktisk ikke tull). Det er faktisk et problem at den ikke er lengre. Fordi her er det fryktelig mye støy i lokalavisen om hvor ille denne rushtiden er. Hadde den enda bare vart 1-2 timer slik den gjør i Oslo, så hadde alle leserinnleggene i lokalavisen hatt et poeng.

Muligheten til å gå i fred. Her i Ålesund skal alle snakke med alle. Uansett hvor du møter noen, så er det enten «Ka det går i?» eller «E du der ja?». Så blir man stående å prate da, i 10min. Ofte om været. Men akkurat det skal Sunnmøre ha, her er det faktisk vær å snakke om!

Vær. Allerede nevnt, men det er til tider svært mye vær her. Det første som ønsket oss velkommen når vi flyttet hit for tre år siden, var en skorsteinspipe som blåste ned og som måtte sikres kl 04 om natten. I vinterhalvåret har vi nå blitt vant til at ingen løse gjenstander kan få stå fritt ute. Alt av sykler, akebrett, feiekost og utemøbler må enten låses inne i boden eller bindes fast. Etter en litt vinnfull natt for en stund tilbake, hadde jeg gjort en forglemmelse og putekassen var å finne igjen, knust bak huset til naboen.

Mulighet for å skylde på kollektivtrafikken når man er sent ute. Jeg kommer ofte for sent, eller, er ute i siste liten iallfall. I Oslo var det alltid mulig skylde på NSB, trikker som ikke kom frem pga snø, t-baner som hadde fått signalfeil eller rett og slett annen trafikkork. Den muligheten finnes ikke her i Ålesund og er rett og slett frustrerende for en som er kronisk forsinket.

Oslo by night

Oslo by night, tatt fra leiligheten vår i Oslo

Ålesund by night

Ålesund by night, tatt fra Fjellstua i Ålesund.

Hva savner du med stedet der du bor?

Del gjerne dette innlegge dersom du likte det.

The post Jeg savner Oslo appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/jeg-savner-oslo/feed/ 1
Norwegian skapte turbulens på Twitter http://stianfredriksen.no/lite-skal-til-lage-twitter-turbulens-for-norwegian/ http://stianfredriksen.no/lite-skal-til-lage-twitter-turbulens-for-norwegian/#comments Mon, 23 Feb 2015 17:53:04 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=218 Twitter er en glimmrende kanal for å tilegne seg informasjon, bli kjent med andre innen samme bransje som en selv og diskusjoner. I tillegg har Twitter gjort det enklere for hvermansen både å komme i kontakt med autoritet- og myndighetspersoner, samt bedrifter man kjøper (eller vurderer å kjøpe) varer og tjenester fra. Selv har jeg hatt […]

The post Norwegian skapte turbulens på Twitter appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Twitter er en glimmrende kanal for å tilegne seg informasjon, bli kjent med andre innen samme bransje som en selv og diskusjoner. I tillegg har Twitter gjort det enklere for hvermansen både å komme i kontakt med autoritet- og myndighetspersoner, samt bedrifter man kjøper (eller vurderer å kjøpe) varer og tjenester fra. Selv har jeg hatt brukerkonto på Twitter i overkant av 5 år og benyttet denne kanalen til mange forskjellige formål.

Om morgenen  tirsdag denne uken, mottar jeg et nyhetsbrev med fra Norwegian med emnefeltet «Vintersalget starter i dag! Reis fra 199,- én vei fra Ålesund». -Herlig tenker jeg, da det er lenge siden sist billettene var så billig fra Ålesund. Jeg klikker meg inn på linken, men kan ikke finne en eneste billett til 199,-. Jeg forventet ikke å finne mange, men når jeg ikke finner noen, syns jeg det er rart og muligens et markedsføringstiltak som er litt på kanten. Både juridisk, men også omdømmemessig, er det sjelden lurt å lokke kundene sine med produkter som ikke finnes. Egentlig tok jeg det for gitt at det var en teknisk glipp, men ville høre med Norwegian om det var jeg som var dårlig til å lete:

 

Etter noen ordvekslinger frem og tilbake (Du kan se hele dialogen her), kommer Norwegian med denne, avsluttende meldingen:

 

En slik tilbakemelding til en (potensiell) kunde, resulterer naturlig nok i rekke Retweets (Twitter-brukere som poster meldingen på nytt til sine følgere), men det starter også en rekke nye Twitter-meldinger og -tråder. Selv var jeg ikke pålogget igjen før langt ut på kvelden. Da oppdaget jeg at diskusjonen hadde skytt fart uten min tilstedeværelse, noe som Norwegian tydeligvis også oppdaget og så seg nødt til å forsøke å avslutte diskusjonen slik:

 

Jeg aksepterte naturligvis unnskyldningen.

 

Uheldige meldinger i sosiale medier, kan skape (u)fortjent mye støy

Det er ingen tvil om at meldingen som skapte mest støy i denne diskusjonen, var en blemme fra Norwegian. Isolert sett mener jeg dette ikke var noen stor blemme. Man kan ha en dårlig dag og man kan ordlegge seg litt feil i en hektisk hverdag. Problemet er allikevel at det går svært lang tid før Norwegian retter opp uttalelsen (8-10 timer er laaaang tid i sosiale medier) og at det for mange Twitter-brukere ser ut som Norwegian har svart på min første melding. Slik fikk mange Twitter-brukere det gjengitt:

Hvorfor det blir slik, er fortsatt uforklarelig for min del. Etter min mening spiller Twitter oss et puss her fordi samtalen blir tatt ut av sin sammenheng. Det er både fortjent og ufortjent at mindre tabber, blir tatt ut av sin sammenheng og gjort til større tabber enn det egentlig er. På nåværende tidspunkt er dessverre sosiale medier slik og tabber i sosiale medier eskalerer fort fordi de sprer seg. Dette må profesjonelle bedrifter (som Norwegian) være forberedt på og klare til å rydde opp i raskt når det først skjer.

 

Kundeservice i ufortjent skvis

Ser man meldingene som medarbeiderene til Norwegian kommer med i sammenheng, ser man tydelig at kundeservice her ikke er velinformert av markedsavdelingen. I et av de første svarene jeg får, bemerkes det at billettene kommer «i løpet av dagen», mens i en av de siste, antaes det at billettene allerede er solgt ut. Hadde kundeservice vært bedre informert av markedsføringsavdelingen, hadde nok også svarene som ble gitt, vært langt bedre og tydligere, uten noen form for tåkelegging. Kan det være at en pågående kunden og en intern frustasjon over å ikke være informert av egen arbeidsgiver, er det som får det til å koke over for kundeservice-medarbeideren?

 

Bryter Norwegian markedsføringsføringsloven?

Hele opphavet til diskusjonen, blir dessverre noe glemt på grunn av den uheldige uttalelsen til Norwegian. Mitt opprinnelige poeng var hvorvidt man har lov til å markedsføre et produkt uten å ha det tilgjengelig? I dette tilfellet går jeg inn én time etter jeg mottok nyhetsbrevet og finner ingen billetter til annonsert pris. Jeg gjentar søket utover dagen og finner fortsattt ingen.

Forbrukerombudet har laget en egen veiledning (takk til Mads Wam Schneider (@Madsws) som fant denne) for nettopp kampanjepriser på flybilletter. Her stadfestes det blant annet at det må angis dersom billetter kan bli utsolgt i kampanjeperioden og om tilbudet f.eks. gjelder kun ved kjøp av billetter på en bestemt ukedag. Kampanjeperioden er tidlig i e-posten angitt til å vare i én uke. Under betingelser nederst i e-posten, står det at antallet er begrenset, men det står ingenting om det kun gjelder noen spesifikke ukedager.

Forbrukerombudet skriver videre i sin veiledning:

«Dersom det på tidspunktet for igangsettelse av markedsføringstiltaket tilbys så få billetter at det kan være færre billetter enn 10 % av totalt antall plasser per dag tilgjengelig til annonsert pris, må dette fremkomme av markedsføringen.» 

Det er vanskelig for en forbruker å anslå om andelen kampanjebilletter er over eller under 10%. Antageligvis holder Norwegian seg innenfor reglementet fordi de har tilbudt 1 av 7 ukedager til kampanjepris. Nøyaktig hvor mange billetter på hver avgang som har denne prisen, er umulig for en forbruker å finne ut av. De har en rekke avganger fra Ålesund til London hver dag, men kun én direkte, og således holder de seg nok innenfor her også.

Det er verdt å merke seg ordet igangsettelse i teksten fra Forbrukerombudet. Betyr dette at kampanjebillettene må være tilgjengelig når annonseringen (nyhetsbrevet) starter, eller er det tilstrekkelig at «det kommer i løpet av dagen» slik medarbeideren til Norwegian responderer på en av mine meldinger? Nå fant vi ingen billetter samme dag som nyhetsbrevet gikk ut, kun dagen etter. Men for alt vi vet, kan det jo være gjort tilgjengelig noen minutter før midnatt.

Jeg syns det er svært vanskelig å konkludere over det juridisk her. Jeg antar at Norwegian har dette på plass, men de må tåle at vi forbrukere setter spørsmålstegn ved det. Min personlige mening er at Norwegian balanserer på en knivsegg med pristørste forbrukere på den ene siden og (uinformerte?) kundeservicemedarbeidere på den andre som skal forsvare sin egen arbeidsgiver. Rent markedsføringsmessig, tror jeg Norwegian hadde kommet langt lenger med å sende et nyhetsbrev med budskapet «Reis fra Ålesund til London for kun 199,-» og latt dette budskapet stå alene i nyhetsbrevet. Samtidig måtte naturligvis billettene vært tilgjengelig på utsendelsestidspunktet. Dersom billettene var utsolgt innen én time, ja, så er det dét som er tilfelle. Men da kunne de brukt det til noe positivt også, ved f.eks. nytt nyhetsbrev «Forrige gang ble det utsolgt på én time, nå har vi kampanjebilletter til Paris for kun 699,-!».

Å selge et produkt, handler om å fortelle hvor bra / rimelig det er, ikke å forsøke og lure forbrukeren til å gå litt opp i pris. 199,- er fantastisk, men 699,- er fantastisk det også. Når man setter de to prisene ved siden av hverandre, blir plutselig den ene prisen høy. Det er ikke alltid det er lurt å forsøke å selge «alt» samtidig.

 

 

The post Norwegian skapte turbulens på Twitter appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/lite-skal-til-lage-twitter-turbulens-for-norwegian/feed/ 0
Å selge flytoget til rett pris er lurt http://stianfredriksen.no/selge-flytoget-til-rett-pris-er-lurt/ http://stianfredriksen.no/selge-flytoget-til-rett-pris-er-lurt/#comments Sat, 24 Jan 2015 12:21:16 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=210 I skrivende stund sitter jeg ombord på et Norwegian-fly fra Ålesund til Oslo. Kapteinen forsøkte nettopp uten hell å restarte sikkerhetsvideoen som vises før avgang fordi den var på feil språk. Så da ble det ironisk nok sendt en svensk sikkerhetsvideo på et norskt Norwegian-fly, i Norge. Eller hvordan var dette igjen? Har Bjørn Kjos […]

The post Å selge flytoget til rett pris er lurt appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
I skrivende stund sitter jeg ombord på et Norwegian-fly fra Ålesund til Oslo. Kapteinen forsøkte nettopp uten hell å restarte sikkerhetsvideoen som vises før avgang fordi den var på feil språk. Så da ble det ironisk nok sendt en svensk sikkerhetsvideo på et norskt Norwegian-fly, i Norge. Eller hvordan var dette igjen? Har Bjørn Kjos tatt med seg / solgt Norwegian ut av Norge, eller det fortsatt eid av personer bosatt i Norge?

Nå når diskusjonen om eierskap av Flytoget og andre, norske selskaper hagler, den ene underskriftskampanjen etter den andre blir opprettet og støttesider for norskt eierskap av norske bedrifter blir opprettet i et rasende tempo på Facebook, så er det viktig å tenke seg godt om. Hva betyr det at et selskap er «norskt»? Må det være eiet av privatpersoner med norskt statsborgerskap? Eller bare personer som bor i Norge? Er nordmenn som bor i utlandet ok? Bedrifter med norskt orgnummer? Hva om det eies av norske bedrifter som igjen eies av utenlandske bedrifter? Er det da norskeid? Eller må det være heleid av den norske stat slik som er tilfellet med Flytoget?

Grunner til at salg av Flytoget er en god idé

Konkurranse

Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, har siden 1998 hatt en avkastning på 5,7%. Flytoget AS i 2013 en avkastning på 17,52%. Så i utgangspunktet virker det som mest interessant å beholde eierskapet. Men så har man andre faktorer som spiller inn, f.eks. Risiko. Kan man være helt sikker på at Flytoget vil levere tilsvarende avkastning i fremtiden? Hva med kostbare oppgraderinger, økte lønnskostnader og økt konkurranse? Selv tar jeg NSB fra Gardermoen til Oslo S i dag. Det tar 4min (!) lengre tid og er nesten halv (!) pris (170 -> 90). Er det slik at Flytoget er det som skal sikre våre fremtidige inntekter som nasjon?

Risiko

Oljefondets hensikt er å sikre langsiktige hensyn. Med langsiktig menes 100 år+. Oljefondet har i skrivende stund en verdi på 6 627 milliarder norske kroner. En av de viktigste faktorene for at oljefondet skal lykkes med sin strategi om langsiktighet, er nettopp det å spre risiko. Å eie ett selskap 100% er verken en langsiktig strategi eller innebærer lav risiko.

Pris

Jeg har forsøkt å finne ut om noen vet hva f.eks. kineserene er villig til å betale. Har ikke funnet det, men la oss ta et enkelt regnestykke; Utregningen av avkastningen over på 17,52%, er regnet utifra egenkapitalen som staten har spyttet inn i Flytoget. Denne er på 968 millioner, inkludert opparbeidet egenkapital (overskudd som har blitt værende i selskapet).  La oss si at noen kjøper Flytoget for 10 ganger egenkapitalen. Da må man vurdere potensielt fremtidig overskudd, mot summen man kan få for å selge. Og da er ikke avkastningen 17,52% lenger, den er 1,75 %. Rent økonomisk vil det da lønne seg å selge fordi man får mer igjen for å investere i andre selskaper istedenfor. Hvorvidt noen er villig til å by 10 ganger egenkapital, er en annen historie. Men det blir helt meningsløst å si «Nei til salg av Flytoget», uten å vite prisen, dersom man kun skal la økonomiske vurderinger bli avgjørende naturligvis.

Argumenter for å ikke selge Flytoget

Etikk

Ved å selge til f.eks. kinesere, frykter mange at arbeidsmiljø for ansatte på Flytoget kan bli dårligere og prisene kan øke. Vi har lover i Norge som skal forhindre både urettmessig pris og dårlig / skadelig / urettferdig arbeidsmiljø. Det kan gå like galt om Flytoget ansetter en skrikende sjef fra Tusenfryd som en gal kineser. Reglene for å drifte en bedrift i Norge er de samme.

Billettpriser

Mange hevder at den «monopolistiske» posisjonen Flytoget har, vil kunne gi kraftige prisøkninger dersom private aktører tar over. Det finnes allerede andre måter å komme seg til Gardermoen på, og som nevnt tar det bare 4 min lenger…

«Norskt»

Vi er alle enig om at Kvikk Lunsj er norsk. Men visste du at Freia er 100% eid av et selskap i Sveits? Madshus (langrennski) ble grunnlagt i Norge i 1906. Men var du klar over at det fra 1990 er eid av amerikanske K2 Corporation? Nasjonalparken Tusenfryd, er eid 100% av et selskap i Nederland. Det finnes utallige eksempler på at selskaper som vi forbinder som norske, er eid av utenlandske selskaper uten at det er noe problem. Som alle andre, må de driftes i henhold til norske regler.

Økonomisk er det med andre ord tryggest å selge Flytoget så lenge man får en god nok pris. Det er det beste for Norge og fremtidige generasjoner. 

Hvilke bedrifter bør man ikke selge i Norge?

Hvis formål med en bedrift ikke er økonomiske, bør Norge heller ikke selge det ut. Å f.eks. selge Mattilsynet eller Forbrukerrådet, vil bli helt feil fordi formålet til disse organisasjonene er å sikre befolkningen i Norge, ikke tjene penger. Likeledes gjelder ved type organisasjoner som er monopolistiske og som vi som samfunn er helt avhengig av. Ja, vi er avhengig av å komme oss til og fra Gardermoen, men det finnes alternativer som er vel så gode.

Eiendom kan også være problematisk å selge fordi man kan ikke erstatte en solgt eiendom med en ny. Vi kan finne erstatninger dersom de nye eierene av Flytoget ødelegger konseptet. Men vi kan ikke erstattet f.eks. et kvartal i Oslo sentrum eller et stort skogområde som er solgt.

The post Å selge flytoget til rett pris er lurt appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/selge-flytoget-til-rett-pris-er-lurt/feed/ 0
Bowling – Et eksempel på perfekt programmering http://stianfredriksen.no/bowling-et-eksempel-pa-perfekt-programmering/ http://stianfredriksen.no/bowling-et-eksempel-pa-perfekt-programmering/#comments Sun, 18 Jan 2015 11:44:43 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=204 Jeg elsker programmering. Dette fordi programmering kan løse svært mange oppgaver automatisk og erstatte manuelt arbeid. I går var jeg å spilte bowling med mine barn. Ekstremt morsomt, selv med handicap-veggene oppe slik at kula ikke kunne gå i renna. Dette var nok også hovedgrunnen til at far fortsatt er best i familien. Mens ungene […]

The post Bowling – Et eksempel på perfekt programmering appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Jeg elsker programmering. Dette fordi programmering kan løse svært mange oppgaver automatisk og erstatte manuelt arbeid.

I går var jeg å spilte bowling med mine barn. Ekstremt morsomt, selv med handicap-veggene oppe slik at kula ikke kunne gå i renna. Dette var nok også hovedgrunnen til at far fortsatt er best i familien. Mens ungene finsiktet og trillet de alt for tunge kulene avgårde, kom jeg til å tenke på at dette er et perfekt eksempel på hvordan god programmering kan løse en oppgave som tidligere måtte gjøres manuelt; Sette opp kjeglene igjen og returner kula til startpunktet.

Bowling har eksistert i flere hundre, om ikke tusen år. Kong Edvard III av England forbød (!) troppene sine å spille bowling allerede på 13. tallet. Enkelte mener at bowling eksisterte allerede 3200 f.Kr.

Bowling - Old styleI Norge kom den første automatiske bowlingbanen i Bergen  i 1960 og året etterpå åpnet den første i Oslo. Mye av grunnen til at dette raskt ble populært, skyldes nok den automatiske kjeglemaskinen som setter opp kjeglene igjen og gjør at ventetiden blir utrolig mye kortere. I 2004 var jeg forøvrig i Edinburgh og fikk prøve hvordan det var å spille uten hull i kulene og uten noen automatisk maskin. De hadde bygget opp en renne for å føre kulene tilbake, men det måtte fortsatt stå en person å sette opp kjeglene manuelt og sende kula tilbake.

Programmering av bowling maskiner

Nå har jeg ingen anelse om hvordan bowling-maskiner er programmert og hvordan de løste dette allerede på 50-tallet når de første maskinene kom. Men det er heller ikke poenget. Det er prinsippene for hvordan en hendelse som medfølger en oppgave kan løses, som jeg ønsker å vise deg her.

Hendelsen er kule passerer et visst område og oppgaven man ønsker å gjennomføre når hendelsen oppstår, er returner kule og sett fjern falne kjelger hvis det er forsøk nr 1.

Allerede her ser du premissene for hele oppgaven; Hvis

Hvis er hele nøkkelen bak programmering. Hvis sånn, så gjør sånn. Og så kan man sette Hvis-setninger inni hverandre. I bowling-hallen kunne dette eksempelvis bli løst slik:

Hvis kule passerer strek 2cm før første kjegle, senk sperrebom og start transportbånd for retur av kule

Hvis forsøk 1:

– Fjern kun kjegler som har falt
Hvis alle kjegler har falt, sett opp 10 nye, send poeng til poengtavle og gjør klar for neste runde

Hvis forsøk 2:

– Fjern alle kjegler, sett opp 10 nye, send poeng til poengtavle og gjør klar for neste runde

I runde 10 er det spesielle regler som tilsier at man får minimum 2 forsøk uansett. Klarer man derfor alle 10 i forsøk 1, får man et nytt forsøk med 10 nye kjegler. Klarer man disse også, får man enda et nytt forsøk med 10 nye. Med andre ord, enda flere Hvis-setninger.

Jeg ser for meg at kreative sjeler har lagd enda flere Hvis-setninger her. Som f.eks. Hvis noen får flere poeng enn sjefen, send e-post til sjefen. 

Det er dette som gjør programmering såpass spennende. Med Hvis-setninger kan man sende varsler, endre priser, endre poengskalaer, stenge bowling-hallen pga feil på systemet og mye mer.

Så kan du jo selv tenke deg alle andre situasjoner enn bowling man kan bruke programmering til å løse manuelle oppgaver ;)

The post Bowling – Et eksempel på perfekt programmering appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/bowling-et-eksempel-pa-perfekt-programmering/feed/ 0
Hvordan skal avishusene overleve digitaliseringen? http://stianfredriksen.no/hvordan-skal-avishusene-overleve-digitaliseringen/ http://stianfredriksen.no/hvordan-skal-avishusene-overleve-digitaliseringen/#comments Wed, 05 Nov 2014 20:36:07 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=194 6. mars 1995 vil alltid være en merkedag i avishistorien. Dette var dagen da Brønnøysund Avis ble lansert som første nettavis her til lands. To dager senere ble dagbladet.no lansert, mens VG ventet helt til 1997 før de begynte å gi bort innhold gratis. Som Martin Bekkelund skriver på sin blogg, avisene kan takke seg selv […]

The post Hvordan skal avishusene overleve digitaliseringen? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
6. mars 1995 vil alltid være en merkedag i avishistorien. Dette var dagen da Brønnøysund Avis ble lansert som første nettavis her til lands. To dager senere ble dagbladet.no lansert, mens VG ventet helt til 1997 før de begynte å gi bort innhold gratis. Som Martin Bekkelund skriver på sin blogg, avisene kan takke seg selv for at de nå sliter med å overleve. De har selv lært oss at vi kan få nyheter gratis på nettet. Derfor er det ikke så lett å nå skulle ta seg betalt for digitalt innhold.

Vi har sett det en lengre periode. VG+, Dagbladet Pluss og Aftenposten Digital. I dag ble også Sunnmørsposten Pluss lansert. Samtidig pågår det en drakamp om annonseinntektene. For annonseinntektene går kraftig nedover for papiravisene. Inntektene for digital annonsering i avisene går riktignok opp, men ikke nok. Forrige uke skrev jeg også om PR-kampanjen som skal overbevise annonsørene om at papirannonsering fortsatt fungerer.

Noen må betale for nyhetene

Enten det er i form av en salig blanding av dyptgående artikler, klikk-artikler (artikler som kun er laget for å få flest mulig klikk) og annonser, eller i form av leser-betaling, må noen betale for journalistene. Det koster penger å noen til å lete etter de gode sakene og opplyse oss andre. Spørsmålet er, hvem skal betale? Leseren? Annonsørene? Eller staten? Eller en kombinasjon? Jeg ser for meg at dette er et svært hett tema rundt omkring i de ulike avishus og nyhetsredaksjoner for tiden.

Det er ikke noe nytt at prisen på nyheter diskuteres. Pressestøtte har eksistert i ulike former siden 1969. Hele bakgrunnen for pressestøtten, har vært at man skal ha et differensiert mediemarkedet og hindre avisdød. Det har derfor vært viktig for staten å støtte de mindre avisene og sikre disses eksistens. Paradokset nå, er kanskje at det er nettopp lokalavisene som har størst grunn til å se positivt på fremtiden. De store nyhetene vil vi alltid ha tilgang på, mens lokalnyhetene har vi ikke like mange muligheter til å tilegne oss. Derfor tror jeg at lokalavisene har en større sjanse til å overleve.

Tabolide vinnere

Faksimile Dagbladet PlussTrekk en linje fra de mest underholdningsrelaterte nyhetsformidlene i den ene enden, til de seriøse og dyptgående nyhetsformidlerne i den andre enden av skalaen. Veldig forenklet kan vi si at Se&Hør befinner seg i den ene enden og så har du Aftenposten og Dagens Næringsliv i den andre. Se&Hør hadde et opplagstall i 2013 på 110 000, mens Aftenposten Morgen hadde et opplag på 214 000. Hvilken ende av skalaen kommer til å slite mest i fremtiden? Vet ikke. Men det handler veldig mye oppmerksomhet. Den som klarer å få mest oppmerksomhet om sine saker, vil også klare seg best. Og nettopp derfor handler svært mye av journalistikken om tabloide overskrifter.

Det er noe galt i medielandskapet, når den mest leste saken til NRK Rogaland i 2013 var en sak om jenter som trener i bikini.

Foreløpig virker det som sakene bak Pluss-løsningene er enda mer tabloide enn de ordinære sakene til nettavisene. Det må jo på sett og vis være det også. Hva skal til for at vi skal bli villig til å betale for nettaviser vi allerede har gratis? -Enda bedre saker naturligvis. Hvordan få bedre saker? -Mer tabloide overskrifter naturligvis.

Hvordan skal avishusene komme seg ut av krisen?

Det er krise. Ikke la det være noen tvil om det. Avishusene kan kjøre så mange PR-kampanjer som de vil. Papiraviser er påvei ut. Det er ikke like brukervennlig og det er mer kostbart å produsere enn digitale aviser. Digitale aviser har historikk for å være gratis. Hittil har dette i stor grad vært subsidiert av papiravisenes omsetning. Dette går ikke lenger.

Faremomentet til avishusene, er at dersom de krever betalt for det digitale innholdet sitt, forsvinner leserene bare til andre nettaviser som er gratis. Eller man Googler seg frem til den opprinnelige kilden. Jeg tror at nettavisene kan fortsette en stund til med sin klikk-journalistikk, men det kommer en endestasjon. En endestasjon hvor avisleseren har funnet et bedre tog med bedre innhold og enkel betaling.

Mye av løsningen ligger derfor i at nettavisene må slutte å gi oss gratis innhold. De må slutte før vi slutter å lese dem. Det beste hadde sannsynligvis vært å gjort det «over natten». Og de er helg avhengig av  gjøre det nogenlunde samtidig. Dersom vi finner nyhetene gratis et annet sted, forsvinner leserene dit istedenfor.

Dersom vg.no, dagbladet.no, nettavisen.no, aftenposten.no og alle de største regionavisene tok bort gratisversjonen av nettavisen fra og med imorgen, hva hadde du gjort da? Hvor mye hadde du vært villig til å betale? Ikke mye. Men du hadde vært villig til å betale mer enn i dag. For i dag betaler du 0,-

Det hadde definitivt vært smertefullt for hvilket som helst mediehus i Norge med en slik snuoperasjon. Men min spådom er at de første som gjør dette, vil ha den korteste smertetiden. Du vil tegne abonnement med disse først. Når de andre nettavisene kommer etter, vil du ikke tegne abonnement med disse. Fordi du har allerede abonnement med noen andre.

Kilder: http://medienorge.uib.no

The post Hvordan skal avishusene overleve digitaliseringen? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/hvordan-skal-avishusene-overleve-digitaliseringen/feed/ 0
Slik unngår du å merke renteøkning – For alltid! http://stianfredriksen.no/slik-unngar-du-merke-renteokning-for-alltid/ http://stianfredriksen.no/slik-unngar-du-merke-renteokning-for-alltid/#comments Thu, 30 Oct 2014 21:18:19 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=186 Nylig mottok jeg beskjed fra Sparebanken Møre om at renta settes ned på huslånet. Det er andre gangen i år dette skjer og således er forbrukere med boliglån inne i en meget god periode. Men det er også i gode tider det er viktig å handle. Hvis du nå vurderer å gå til anskaffelse av fastrente, kan […]

The post Slik unngår du å merke renteøkning – For alltid! appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Nylig mottok jeg beskjed fra Sparebanken Møre om at renta settes ned på huslånet. Det er andre gangen i år dette skjer og således er forbrukere med boliglån inne i en meget god periode. Men det er også i gode tider det er viktig å handle. Hvis du nå vurderer å gå til anskaffelse av fastrente, kan du heller benytte deg av dette trikset.

En fastrente regnes som kjent ut i fra bankene tror renten vil være på i perioden de tilbyr fastrente for + en sikkerhetsmargin for bankens egen del. Denne sikkerhetsmarginen kan du heller la gå til deg selv, i tillegg til at du får oppspart rente på den dersom den ikke blir benyttet.

Slik slipper du å bekymre deg for renteøkning i fremtiden:

  1. Opprettet en sparekonto
  2. Sett fast trekk fra brukskontoen til sparekontoen som er noe høyere enn det lånet (renter+avdrag) koster deg per måned
  3. Be banken trekke lånet fra sparekontoen

I min bank er det slik at jeg kan ta ut inntil 12 uttak fra sparekontoen i året. Dette holder akkurat for månedelig betaling av huslånet. Fordelen med å ha en sparekonto, er at denne har høyere rente enn den vanlige brukskontoen din.Renteendring

Det er viktig at du velger et fast trekk som er høyere enn det du faktisk betaler på lånet. Det behøver ikke være mye høyere, men at det tilsvarer f.eks. 0,5 – 1 % mer enn det renta er på lånet ditt i dag. Dersom du har 3,5% i dag, sjekker du hva kostnaden på lånet hadde vært dersom det var omlag 4,5% og setter dette til fast trekk fra brukskontoen til sparekontoen din. Det er dette som er bufferbeløpet ditt og det som skal være oppsparte midler på sparekontoen din den dagen renta går opp.

 

The post Slik unngår du å merke renteøkning – For alltid! appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/slik-unngar-du-merke-renteokning-for-alltid/feed/ 0
Hvordan selger Ingebrigt Steen Jensen sine bananer? http://stianfredriksen.no/hvordan-selger-ingebrigt-steen-jensen-sine-bananer/ http://stianfredriksen.no/hvordan-selger-ingebrigt-steen-jensen-sine-bananer/#comments Tue, 28 Oct 2014 16:54:33 +0000 http://stianfredriksen.no/?p=141 Ja, du leste riktig. Dette har blitt et hett tema i på Twitter og Facebook de siste dagene. Flere, dyktige fagfolk, har kastet seg inn i diskusjonen. Mr. Stabæk (@stabakfot) skyter tilbake som et desperat fotballag som trenger mål på overtid av overtiden. Bakgrunn Forrige uke publiserte Ingebrigt Steen Jensen og hans reklamebyrå Alle Gutta […]

The post Hvordan selger Ingebrigt Steen Jensen sine bananer? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
Ja, du leste riktig. Dette har blitt et hett tema i på Twitter og Facebook de siste dagene. Flere, dyktige fagfolk, har kastet seg inn i diskusjonen. Mr. Stabæk (@stabakfot) skyter tilbake som et desperat fotballag som trenger mål på overtid av overtiden.

Bakgrunn

Forrige uke publiserte Ingebrigt Steen Jensen og hans reklamebyrå Alle Gutta en storstilt kampanje i flere av landets største aviser. Kampanjen er sponset av og for Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og har til hensikt å endre omdømmet til papirannonser som stadig er påvei nedover. Svein T Marthinsen, valganalytiker, forfatter, foredragsholder og blogger på sosialkommunikasjon.no, forlanger at Ingebrigt Steen Jensen trekker annonsen og kommer med en beklagelse fordi faktaopplysningene i annonsen ikke er riktig. Espen Grimmert, Strategisk rådgiver i iProspect, hevder at alt for mange kaster bort pengene sine på avisannonsering.

Kjernen i diskusjonen er hvorvidt en avisannonse i uka, kan gi et mersalg på 250.000 bananer, per uke. Er mersalget en direkte effekt av avisannonsen Slik Jensen hevder? I annonsen står det følgende:

«Bananer er et av dagligvarehandelens desidert største produkter og salget går opp med over 5% i 2014 (…) Hva har Bama gjort for å få dette til? De har rykket inn én ny helsides bannanannonse hver eneste lørdag i VG Helg (…)»

Dette er en ganske drøy påstand, fordi hvordan vet Jensen og Bama at dette er den direkte årsaken til økningen i salget?Salget av bananer slår alle rekorder i år.

Fortjeneste på banansalget til Bama

Min mening, er at spørsmål nr 1 i markedsføring, er Hvor mye tjener vi (annonsøren)? For morroskyld, har jeg derfor valgt å se først på dette. En snartur på mine to nærbutikker, ga følgende regnestykke:

Kilopris banan: 11,90 (Kiwi) – 14,90 (Meny)
Vekt én banan: 180gr (ja, jeg har brukt vekt)

Pris én banan: 2,14 (Kiwi) – 2,68 (Meny)

Videre i eksemplet har jeg brukt Meny sin pris fordi det er mest heldig i dette regnestykket for Bama at de tjener mest mulig.

250 000 bananer 52 uker = 13 000 000 bananer

x 2,68 = 34 840 000 i økt omsetning

Annonseringen begynte først i februar i år, men Ingebrigt Steen Jensen har uttalt at de kjører annonseringen i 12mnd. Regnestykket er derfor satt opp for 52 uker.

Hvor mye har annonseringen kostet?

Dette er et vanskelig spørsmål fordi vi vet ikke hvor mye rabatt Bama har fått. Men i og med de annonserer hver uke, må vi anta at rabatten er høy. At den er opp mot 50% er ikke usannsynlig. VG opplyser selv på sine nettsider at én helside uplassert ligger på kr 152 000. Bedre plasseringer har priser opptil 175 000. Det er ikke usannsynlig at en del av rabatten her, ikke bare er prisavslag, men også bedre plasseringer. La oss derfor anta at prisen har ligget på omlag 100 000 per helg for Bama. Det tilsvarer altså 5 200 000 i annonsekostnad.

Trekker vi fra annonsekostnaden, sitter Bama nå igjen med 29 640 000. Dette skal dekke innkjøps- og distribusjonskostnaden til det økte banansalget og honorar til Alle Gutta Reklamebyrå. Jeg skal ikke begi meg ut på verken honoraret til reklamebyrået eller innprisen på bananer fra Ecuador. MEN; Bama tjener nok penger på dette. Så kan man diskutere om de kunne tjent mer på gjøre noe annet.

Effektmåling

Kan vi si at det økte salget kommer som et direkte resultat av annonseringen i VG Helg? -Foreløpig nei. Det er ikke lagt frem noen dokumentasjon som beviser dette. Sannsynligvis finnes ikke denne dokumentasjonen heller. Og her ligger hele problemstillingen og årsaken til diskusjonen. Utenforliggende faktorer kan påvirke salget. En mer bevisstgjøring og økt fokus på å være sunn, kan ha påvirket salget og vært én (av flere) årsaker til at salget av bananer går opp. Man kan selvsagt diskutere om banan er det sunneste valget, men det kan uansett ha påvirket salget i positiv retning fordi banan oppfattes som sunt og næringsrik.

En annen grunn kan være konkurrenters kampanjer. Nå vet ikke jeg hvorvidt det har vært andre banankampanjer i det siste, men jeg husker selv tilbake på en lignende situasjon jeg var med på i 2003. På dette tidspunktet jobbet jeg i et landsdekkende boligalarmselskap. Da konkurrenten kjørte store reklamekampanjer for boligalarmer, gikk salget vårt opp. Dette fordi reklamekampanjen hadde bidratt til en økt bevisstgjøring for boligalarmer for potensielle kunder. Mange hadde nå bestemt seg for å gå til anskaffelse av boligalarm, men ikke fra hvilken leverandør. Når våre selgere banket på døren til flere tusen norske husstander, åpnet kunden med å si «Det har jeg sett på TV, dette må jeg ha!».

Vet du forresten hvilket bananmerke nærbutikken din selger? -Nei. Bryr du deg om det? -Neppe.

Svein T Marthinsen har også fått tilbakemeldinger fra Coop og Ica om en økning i banansalget på henholdsvis 7 og 9,5%. For bananer av andre merker enn Bama. Salget av bananer har altså gått generelt opp i hele bransjen.

Står vi ovenfor et gubbevelde blant de tradisjonelle reklamebyråene?

Ingebrigt Steen Jensen gjør iallfall alt han kan for å få oss til å tro det. Svarene hans på Twitter bærer preg av en sint, gammel mann. «Jeg har jobbet med Bama i ti år». «Kan hun (Randi Flesland, Forbrukerombud jour.anm) kastes?». «(Jeg) Vet hva som driver forbruk». «Takk for praten». «Gi opp». «Stopp kveruleringen». Dette er bare noen av ytringene har kommer med selv og til andre på Twitter. I blogginnlegget (http://www.allegutta.no/litt-mer-enn-140-tegn/) han selv har skrevet, virker han enda sintere. Litt spesielt for en som lever av reklame og tekst, å virke så bitter og samtidig forsvarende for sine egne handlinger.

Er digitale markedsførere en menighet hvor alle er enig?

Når jeg stiller spørsmål om reklamebyråenes gubbevelde, er det nok på sin plass å spørre om digitale markedsføreres gruppementalitet også. Det kan nok virke som en menighet som er enig om alt noen ganger. Utsagn som «Du må være tilstede på sosiale medier». «Opprett Twitter-profil». «Vær tilstede på Instagram». «De som ikke er tilstede der hvor kunden er, vil forsvinne». «Har ikke bedriften din Facebook-side??» Osv. Hørt det før? Digitale markedsførere støtter hverandre. Angriper du en stakkars digital markedsfører, har du halve Twitter-sfæren etter deg før du rekker å sette deg ved middagsbordet og nettavisene roper «Twitter-brukere raser». Det kan mange ganger høres ut som en menighet som støtter hverandre uansett. Men dette skyldes nok også at kommunikasjonen blant digitale markedsførere går mye raskere enn blant tradisjonelle. Når Ingebrigt Steen Jensen uttaler «For de av dere som ikke har anledning/lyst til være til stede i sosiale medier 24/7 (…)», så vil jo alle digitale markedsførere spontant svare; «Det er jo bare ha en app med push-varsling!», «Kundene sover ikke, skal du være tilstede, må du være der 24/7″ osv. Det sitter for lengst i ryggmargsrefleksen. Digitale markedsførere har svarene klare fordi de holder seg oppdatert på det nye hele tiden. Og de diskuterer med kolleger, bransjen, kunder, ja til og med konkurrenter, hele tiden. Noe av det verste du kan gjøre blant digitale markedsførere, er å ikke dele. Dele av din kunnskap slik at vi alle kan bli bedre.

Vegrer mediebyråene seg for å ta i bruk nye kanaler?

I 2007 jobbet jeg i et webbyrå i Oslo som hadde spesialisert seg på Google-markedsføring. Plutselig en dag hadde vi fått møte med en av landets største banker. Til vår store overraskelse var ikke Denne Norske Banken å finne på Google i det hele tatt når du søkte etter «bank», «boliglån» og tilsvarende søkeord. Alle konkurrentene var der og Google hadde på dette tidspunktet omlag 15 millioner søk i døgnet. I Norge. Møte med banken gikk strålende og de var helt med. Det var bare én hake. Vi måtte ordne formalitetene med mediebyrået. De var mer enn klare for å bli synlig på verdens største søkemotor. Det var ikke mediebyrået. «For det første var baken der allerede». Det var de ikke, men mediebyrået lagde en Google-annonse rett etter vårt møte som de påstod hadde vært der lenge. Vi hadde søkt og søkt i dagene i forkant for vi kunne ikke tro at de ikke var der. Rett etter vårt møte oppdaget vi en tekstannonse som var full av skrivefeil og ikke i nærheten av hva som kjennetegnes som en god Google-annonse.

Så hva var grunnen til at vi ikke fikk hanket inn en kunde som tilnærmet hadde gitt oss sin aksept? Provisjon. Provisjon som mediebyrået tar for å levere resultater til sin kunde. Det var helt umulig for mediebyrået å komme tilbake til sin kunde å fortelle at en ny kunde via Google koster under 100kr. Mediebyrået oppga selvsagt aldri dette som grunn til oss, men det var helt tydelig en ny problemstilling. Med digital markedsføring kan man nemmlig finne ut nøyaktig hvor mye en ny kunde koster. Dette kan man gjøre ved å måle hvilken annonse kunden kommer fra, følge kundens reise gjennom besøkstall for nettsiden og helt frem til den potensielle kunden velger å bli kunde. Så kan man se på de fasene hvor flest kunder hopper av og forbedre disse fasene slik at frafallet synker. Hvordan skal et mediebyrå kunne gå til kunden sin med sine statistikker om økt kjennskap til kundens navn (og ikke antall nye kunder som den ene tv-reklamen ga), plutselig si at vi kan skaffe deg nye kunder for brøkdelen av prisen? Hva skjer da med provisjonen?

Det hører med til historien at denne banken har nå for lengst forstått sitt behov for tilstedeværelse og er nå godt synlig både i det organiske søkeresultatet og blant annonsene.

Hvilket marked treffer avisene?

2,9 millioner nordmenn leser en papiravis. Hver dag. Hevder Ingebrigt Steen Jensen. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Norsk Mediebarometer 2013 (utgitt av ssb), viser at 51 % nordmenn leser papiravis hver dag. Med en Norges befolkning, tilsvarer dette omlag 2,5 millioner. Men andelen er betydelig lavere blant de unge. Og det er de eldre som trekker statistikken opp. I aldersgruppen for de over 55 år, leser 80% papiravis hver dag. Ingen tvil om hvem som trekker opp snittet med andre ord. Samtidig står det i flere av årsrapportene til Bama målgruppen er de unge.

Hva kan Bama gjøre?

Forbruksvarer som matvarer, husholdningsartikler og andre artikler hvor forbrukeren ikke må lete etter produktet, men finner det på nærmeste dagligvare, er i utgangspunktet vanskelig å markedsføre gjennom pull-markedsføring som f.eks. søkeordsannonsering på Google eller nettkataloger. Du går ikke inn på en nettkatalog eller en søkemotor for å finne ut hvor du kan kjøpe bananer. Du går kanskje inn for å finne ut hvor nærmeste butikk ligger hvis du ikke er kjent i område, men ikke for å finne bananer. Du spør heller ikke venner og bekjente, verken i «real life» eller på sosiale medier om hvor de beste bananene selges. Men det er ikke sikkert du kommer på at du skal kjøpe bananer. Det er dette som er markedsføringsjobben til Alle Gutta Reklamebyrå. Minne oss forbrukere på at vi må huske banan. Hvordan gjøre dette? Teste. Teste hvilken annonsering som fungerer best. Det er nemmelig godt mulig at det er avisannonsering.

Problemet er bare at vi ikke vet.

Hvordan teste? En avisannonsering kan f.eks. testes med «Si VG-Helg i kassa og få x antall kroner i rabatt». Har man produkt som man må ringe å bestille eller gå på nettet for å bestille, kan man benytte unike telefonnummer og unike webadresser som bare er nevnt i denne ene annonsen. Deretter måler man hvor mange som gjør dette. I digital annonsering er dette langt enklere. Det kan måles hvor mange som ser / klikker / gjør en handling og du kan til og med betale kun for de som gjør denne handlingen. Deretter måler du hva hver interaksjon koster og måler dette opp mot andre tiltak.

Greit nok at du har vært i bransjen i mange år, Ingebrigt Steen Jensen. En gang på 90-tallet ble du genierklært fordi du klarte å få enorm oppmerksomhet for Wasa knekkebrød med bare 100.000 kroner. Du la en tusenlapp i 100 forskjellige knekkebrødpakker uten å annonsere det noe sted. Du visste at det ville få medieoppmerksomhet som var verdt mye mer enn tusenlappene du brukte. Nå er du ikke genial lenger. Nå kjøper du bare reklameplass på steder du alltid har gjort det. Bransjen, markedet og mennesker forandrer seg. Du må teste. Hele tiden.

 

 

The post Hvordan selger Ingebrigt Steen Jensen sine bananer? appeared first on Stian Tjervåg Fredriksen.

]]>
http://stianfredriksen.no/hvordan-selger-ingebrigt-steen-jensen-sine-bananer/feed/ 2