Hvordan skal avishusene overleve digitaliseringen?

Skrevet av on 5. november 2014

6. mars 1995 vil alltid være en merkedag i avishistorien. Dette var dagen da Brønnøysund Avis ble lansert som første nettavis her til lands. To dager senere ble dagbladet.no lansert, mens VG ventet helt til 1997 før de begynte å gi bort innhold gratis. Som Martin Bekkelund skriver på sin blogg, avisene kan takke seg selv for at de nå sliter med å overleve. De har selv lært oss at vi kan få nyheter gratis på nettet. Derfor er det ikke så lett å nå skulle ta seg betalt for digitalt innhold.

Vi har sett det en lengre periode. VG+, Dagbladet Pluss og Aftenposten Digital. I dag ble også Sunnmørsposten Pluss lansert. Samtidig pågår det en drakamp om annonseinntektene. For annonseinntektene går kraftig nedover for papiravisene. Inntektene for digital annonsering i avisene går riktignok opp, men ikke nok. Forrige uke skrev jeg også om PR-kampanjen som skal overbevise annonsørene om at papirannonsering fortsatt fungerer.

Noen må betale for nyhetene

Enten det er i form av en salig blanding av dyptgående artikler, klikk-artikler (artikler som kun er laget for å få flest mulig klikk) og annonser, eller i form av leser-betaling, må noen betale for journalistene. Det koster penger å noen til å lete etter de gode sakene og opplyse oss andre. Spørsmålet er, hvem skal betale? Leseren? Annonsørene? Eller staten? Eller en kombinasjon? Jeg ser for meg at dette er et svært hett tema rundt omkring i de ulike avishus og nyhetsredaksjoner for tiden.

Det er ikke noe nytt at prisen på nyheter diskuteres. Pressestøtte har eksistert i ulike former siden 1969. Hele bakgrunnen for pressestøtten, har vært at man skal ha et differensiert mediemarkedet og hindre avisdød. Det har derfor vært viktig for staten å støtte de mindre avisene og sikre disses eksistens. Paradokset nå, er kanskje at det er nettopp lokalavisene som har størst grunn til å se positivt på fremtiden. De store nyhetene vil vi alltid ha tilgang på, mens lokalnyhetene har vi ikke like mange muligheter til å tilegne oss. Derfor tror jeg at lokalavisene har en større sjanse til å overleve.

Tabolide vinnere

Faksimile Dagbladet PlussTrekk en linje fra de mest underholdningsrelaterte nyhetsformidlene i den ene enden, til de seriøse og dyptgående nyhetsformidlerne i den andre enden av skalaen. Veldig forenklet kan vi si at Se&Hør befinner seg i den ene enden og så har du Aftenposten og Dagens Næringsliv i den andre. Se&Hør hadde et opplagstall i 2013 på 110 000, mens Aftenposten Morgen hadde et opplag på 214 000. Hvilken ende av skalaen kommer til å slite mest i fremtiden? Vet ikke. Men det handler veldig mye oppmerksomhet. Den som klarer å få mest oppmerksomhet om sine saker, vil også klare seg best. Og nettopp derfor handler svært mye av journalistikken om tabloide overskrifter.

Det er noe galt i medielandskapet, når den mest leste saken til NRK Rogaland i 2013 var en sak om jenter som trener i bikini.

Foreløpig virker det som sakene bak Pluss-løsningene er enda mer tabloide enn de ordinære sakene til nettavisene. Det må jo på sett og vis være det også. Hva skal til for at vi skal bli villig til å betale for nettaviser vi allerede har gratis? -Enda bedre saker naturligvis. Hvordan få bedre saker? -Mer tabloide overskrifter naturligvis.

Hvordan skal avishusene komme seg ut av krisen?

Det er krise. Ikke la det være noen tvil om det. Avishusene kan kjøre så mange PR-kampanjer som de vil. Papiraviser er påvei ut. Det er ikke like brukervennlig og det er mer kostbart å produsere enn digitale aviser. Digitale aviser har historikk for å være gratis. Hittil har dette i stor grad vært subsidiert av papiravisenes omsetning. Dette går ikke lenger.

Faremomentet til avishusene, er at dersom de krever betalt for det digitale innholdet sitt, forsvinner leserene bare til andre nettaviser som er gratis. Eller man Googler seg frem til den opprinnelige kilden. Jeg tror at nettavisene kan fortsette en stund til med sin klikk-journalistikk, men det kommer en endestasjon. En endestasjon hvor avisleseren har funnet et bedre tog med bedre innhold og enkel betaling.

Mye av løsningen ligger derfor i at nettavisene må slutte å gi oss gratis innhold. De må slutte før vi slutter å lese dem. Det beste hadde sannsynligvis vært å gjort det «over natten». Og de er helg avhengig av  gjøre det nogenlunde samtidig. Dersom vi finner nyhetene gratis et annet sted, forsvinner leserene dit istedenfor.

Dersom vg.no, dagbladet.no, nettavisen.no, aftenposten.no og alle de største regionavisene tok bort gratisversjonen av nettavisen fra og med imorgen, hva hadde du gjort da? Hvor mye hadde du vært villig til å betale? Ikke mye. Men du hadde vært villig til å betale mer enn i dag. For i dag betaler du 0,-

Det hadde definitivt vært smertefullt for hvilket som helst mediehus i Norge med en slik snuoperasjon. Men min spådom er at de første som gjør dette, vil ha den korteste smertetiden. Du vil tegne abonnement med disse først. Når de andre nettavisene kommer etter, vil du ikke tegne abonnement med disse. Fordi du har allerede abonnement med noen andre.

Kilder: http://medienorge.uib.no

Om Stiantf

Innehaver av stianfredriksen.no, Daglig leder i webbyrået Sorentio AS. Mindre sjef hjemme.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>